Hvordan vi jobber

Vår partner på Madagaskar

Vi samarbeider med to jordbruksskoler på Madagaskar, Tombontsoa og Fihaonana. Skolene ble startet av Det Norske Misjonsselskap (NMS) på 1960 og 1980-tallet. Tombontsoa ligger utenfor Antsirabe på høylandet og Fihaonana ligger i Vohipeno-distriktet på sør-øst Madagaskar. Støtte fra Norge og god ledelse over tid har sørget for at disse skolene er ledende i nasjonen. Skolene eies av den gassisk-lutherske kirke (FLM), som er ett av de største kirkesamfunnene på Madagaskar. Kirken er en viktig sosial aktør på Madagaskar, og er godt organisert og representert over hele landet.

Vi bygger kompetanse på jordbruksskolene og sprer kunnskapen om moringa gjennom nasjonale nettverk. FLM har omfavnet Moringa-prosjektet og har blitt avgjørende for å gi prosjektet stor rekkevidde.

Utdanning
Vi tror kunnskapsformidling er en nøkkel for å se forandring. For at madagassere skal begynne å bruke moringa må de ha en overbevisning om at det fungerer. Ved å bygge kompetanse på jordbruksskolene sørger vi for at tusenvis av fremtidige jordbrukere får teoretisk og praktisk erfaring med moringa. Vi prioriterer forsøk og forskning for å bygge kredibilitet, samtidig som kunnskapen i fagmiljøene rundt skolene øker.

I 2023 har produksjon av et moringa-bokhefte som oppsummerer den samlede kunnskapen fra skolene vært en prioritet. Tanken bak bokheftet er å ha en ressurs man kan dele ut for de som får kursing i moringa. Illustrasjoner og tekst er ment å være enkelt å forstå, også for de med begrensede lese- og skriveferdigheter.   

Når myndighetene skal standardisere pensum for jordbruksskoler vet vi at de ser til "våre" skoler. Vi tror derfor moringa, som er blitt en del av pensum på Tombontsoa og Fihaonana, vil spres til alle landets jordbruksskoler. Jordbruksskoler har en viktig plass på Madagaskar, da folk flest lever av å dyrke jorda.   

Kvinnenettverk
Kvinnenettverket i FLM er en viktig arena for å spre kunnskapen i kirken. De er godt organisert nasjonalt, regionalt og lokalt, Moringa har vært tema på flere konferanser i nettverket. Her har de fått trening og utdelt ressurser, frø og småplanter. Det er avgjørende å ha med kvinnene hvis man vil endre hvordan en familie spiser!

Speiderbevegelsen
Speiderbevegelsen er også, etter ønske fra kirkens øverste ledelse, et hovedsatsningsområde for å spre kunnskapen om moringa i kirken. 

Skolemåltid
Et langsiktig mål for moringa-prosjektet er å få moringa inn i skolemåltider. Mange skoler tilbyr ett rismåltid om dagen. Ved å tilsette moringa vil man styrke måltidet betraktelig og gi barna bedre forutsetninger for læring.
Et naturlig første steg er å hjelpe FLM med kompetanse til å undervise om moringa på de mange skolene kirken driver. Der hvor man har jordarealer og klimatiske forutsetninger for å dyrke moringa, kan man tilrettelegge for egen moringaproduksjon. Ved å bruke ferske blader rett i matlagingen unngår man tidkrevende foredling og man får maksimalt med næring. Lykkes vi med å få inn moringa på noen skoler, har vi et utgangspunkt for multiplisering, også utenfor FLM.

Psykisk helse

Kirken på Madagaskar er en stor sosial aktør. Der vi i Norge er vant med at helse, utdanning og sosialtjeneste er myndighetenes ansvar, er realiteten på Madagaskar at dette ses på som kirkens diakonale ansvar. Så også med psykiatrien. FLM har omlag 100 "sykelandsbyer" eller toby'er på gassisk. Disse tobyene er sentere hvor man tar vare på psykisk syke. Sentrene drives av "hyrder" som jobber for kirken. Historisk er hyrdebevegelsen en vekkelsesbevegelse innen kirken som utruster lekfolk til tjeneste.

I dag er 19 av omlag 100 tobyer med i Moringa-prosjektet. Trening av hyrdene og produksjon av småplanter, samt planting av moringa på tobyenes jordarealer er i fokus. Vi tror at styrking av kosten til de syke er et viktig element i deres tilheling, da kronisk underernæring er en underliggende faktor for mange av Madagaskars marginaliserte.

Grønn diakoni-prosjektet som Jordbruksskolenes venner og Plant et tre har stått sammen om, har åpnet døren for Moringa-prosjektet inn mot tobyene. Ved å utdanne hyrdene i planting av frukttrær og grønnsaksproduksjon styrker man matsikkerhet og reduserer kostnader til mat. I tillegg ser man at det er god terapi for de syke å bli med ut i kjøkkenhagen og jobbe side om side med hyrdene. Dette er en meningsfull aktivitet som gir verdighet og ferdigheter de tar med seg når de forlater tobyen.